Sang og film fra Hommersåk skolekor sitt seminar blir vist den 28.oktober 2018 kl. 12.00 Bore samfunnshus

På oppstart seminar i Sirdalen øvd vi inn en Litauisk sang og lagte en film til å passe til i naturen der oppe. Vi også hørte en Litauisk tradisjonell historie.  Det var ifm en teatre stukk som skal organiseres av Litauisk forening i Rogaland (LFR). Litauen feier 100år sidden de fikk friheten. Under er en del informasjon fra LFR for dere som har lyst å gå å se på showet nå til helgen. Filme vårt blir vist på scenen og to korister har allerede blitt plukket ut til å synge live on stage. 

Alle velkommen!

 

Litauisk – norsk musikal fra Rogaland „220px-Dronning-ragnhilds-drom.jpg
Den 28.oktober 2018 kl. 12.00
Bore samfunnshus
Solavegen 391, 4354 Voll

Musikkoperatør G. Sieniukevičius
Videooperatør St. Kilmanaitė
Eglė sin rolle spilles av Aistė Vingytė-
Deltakere:
Mykolas Trapavičius 8 m. (piano)
Snieguolė Lapėnaitė (piano)
Hommersåk skolekor, leder Ruth
Trepekūnienė
Ensamble „Šeimyna“, leder Gintautas
Skiudulas
Kor Sandneskamerate, dirigent Saulius
Trepekūnas
Rogaland blandetkor „Oktava“, leder Lina
Vingienė
Litauisk folkedans gruppe fra Rogaland „Jorė“,
leder Ineta Trepekūnė
Elever fra barnas fritidssenter „Draugystė“ ved
Litauisk forening i Rogaland, leder Laimutė

100-årsjubileum. Gjenoppretting av den litauiske staten. Den 16.februar er den aller viktigste datoen i Litauens historie. I 1918 ble det opprettet en uavhengig og moderne folkestat, som skulle styres av folkevalgt regjering. Samtidig ble tradisjonen om Litauen som stat, som ble ivarettatt i det gamle Litauen (året 1253-1795), simbolsk gjenopplivet. I anledning 100-årsjubileum foregår det forskjellige markeringer hele året, hvor deltakernes alder varierer alt fra de minste til seniorer. Den 28. oktober skal diverse komiteer av Litauisk forening i Rogaland og alle andre velvillige litauere markere 100-årsjubileum for gjenoppretting av Litauen som stat ved egne konsertnumre, som krevde forberedelse i et helt år.
Musikalen er basert på motyver fra litauisk folkeeventyr «Eglė – buormenes dronning» Det var en familie i et landsby ved Østersjøen som hadde 3 døtre og 12 sønner. En dag badet alle de tre søstre i sjøen. Da de var i ferd med å gå hjem, oppdaget den yngste, Eglė, en buorm i skjorten. Vedkommende ba henne om å gifte seg med ham. Den skremte jenta sa ja til hans ønske bare for å få den skjorta tilbake. Tre dager senere samlet buormene seg rundt huset til Eglė sine foreldre for å hente bruden. Foreldre foret dem først med en gås, deretter en sau, men gjøken advarte dem underveis om hensikter til Eglė sin familie og de returnerte stadig sinte. Endelig har Eglė besluttet seg til å innfri løftet og reiste sammen med buormer. Ved sjøen ventet en unge flotte mann Žilvinas, som tok henne med til et enda flottere palass på bunnen av sjøen. Eglė og Žilvinas levde lykkelig sammen i 9 år. De fikk 3 sønner: Ąžuolas1, Uosis og Beržas samt ei vesle datter Drebulė. Eglė fortalte stadig til sine unger om sitt fødested, hjem og familie som hun savnet fælt. Hun ba Žilvinas om å få lov og besøke sine. Mannen slapp ikke henne så lett og beordret henne å slite ut gjernsko, videre spinne forhekset ull, deretter bake et hvetebrød som hun skulle ta med i gave. Det var Heksen som hjalp Eglė med å gjøre all jobben. Til slutt da hun var ferdig med alle oppgavene måtte Žilvinas slippe henne ut. Idet han slapp henne ut sa han at da hun kom hjem måtte hun rope ved sjøen: -Žilvinas, vesle Žilvinas, melkeskum om du lever, blodskum om du er død… Eglė og hennes barn skyndte seg hjem, hvor alle var glad og festet i 9 dager. Det var akurrat nok tid for Eglė sine brødre til å tvinge fram nødvendig informasjon. De tok Ąžuolas til side og begynte å stille spørsmål om hvordan mamma skulle rope på faren da hun kom hjem. Ąžuolas var taus, akurrat som Uosis og Beržas. Kun den yngste Drebulė ble redd da hun så onkler med ris, så hun avslørte hvordan pappa skulle bli ropt på. Brødrene dro til sjøen, ropte på Žilvinas og sablet han til døden. 9 dager senere sa Eglė farvell til sin familie og gikk sammen med barna til sjøen. Idet hun begynte å rope på mannen, reiste sjøen bust og sendte en rød blodbølge. Ekkoen av Žilvinas sin stemme, som kom fra sjøens bunn, fortalte at det var Drebulė som tystet på ham. Eglė ble revet i stykker av sorgen og sa til datteren at hun skulle bli til osp, som skulle kjelve ved den minste vinden slik at ingen fugl ville lande på henne og kvitre på hennes greiner. Også sine sønner forvandlet hun til trær – eik, ask og bjørk, mens hun selv ble til gran og sto ved siden av dem…

Litauisk – norsk musikal fra Rogaland „Eglė – buormenes dronning“ Arrangementets regissører – skuespillere Jurgita Gailiūtė og Dainius Vengelis

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s